"Tuss og Troll" hadde ein illustrert stuttversjon av kjende folkeeventyr - og utgåva 1955 hadde "Austafor sol og vestafor måne" og "Guten som kappåt med trollet" til lesnad over 16 sider. Som de ser var prisen halvanna krone.

Dette heftet set meg i "Eventyrmodus", og kvitebjørnen er nemnd i fleire av av folkeeventyra. Frå Asbjørnsen og Moe, (og leseboka i folkeskulen) renn "Kjetta på Dovre" snøgt fram i minnet. - Ei soge som er kjend i mange lokale variasjonar - knytta til stader folk kjenner seg att på.

Her i Åbjør kjenner vi denne soga som "Trond i Høgesyn" som kvar julaftan held gjestebod 'niegarde' . - Her kjem "Asbjørnesn & Moe" utgåva (i eige språkdrakt):

------

Kjetta på Dovre

Det var eingong ein mann oppe i Finnmark, som hadde fanga ein stor kvitebjørn; den skulle han gå til kongen av Danmark med. Så fall det seg slik at han kom til Dovrefjell julekvelden, og der gjekk han inn i ei stove der det budde ein mann som heitte Halvor. Her ba han om å få lånt seg hus til seg og kvitebjørnen sin.

”Å Gud betre oss!” sa mannen på garden; ”vi kan ikkje låna bort hus til nokon no, for kvar einaste julekveld kjem det så fullt med troll her at vi må flytta ut og har ikkje tak over hovudet sjølve eingong.”

”Du kan nok låna meg hus for det”, sa mannen, ”bjørnen min kan ligga under omnen, og eg kan ligge ute i sengekoven. – Etter at han hadde bedd lenge og vel, fekk han lov. Så flytte gardsfolka ut, og då var det laga til for trolla med dekka bord, både med rømmegraut og lutefisk og pølse, og elles alt som godt var, liksom til eit anna gildt gjestebod.

Rett som det var kom trolla. Nokre var store og andre små, sume hadde lang rove, andre var rovelause, sume hadde lange, lange nasar, og dei åt og drakk og smakte på all maten.

Så fekk ein av trollungane sjå kvitebjørnen som låg under omnen, og så tok han eit stykke pølse, sette det på ein gaffel og steikte, og gjekk så bort og stakk det borti nasen på kvitebjørnen så han brende seg. ”Kjette, vil du ha kurv?” skreik trollungen. Då sprang kvitebjørnen opp og brumma og jaga ut heile trollpakket, både liten og stor.

Året etter var Halvor i skogen vesle julaftan og skulle henta ved til helga, han venta trollvitjing med det fyrste… Alle best medan han hogg, høyrde han det skreik borti skogen: ”Halvor! Halvor!”

”Ja,” svarar Halvor.

”Har du den store kjetta di enno du ?”

”Ja, ho ligg heime under omnen,” svarar Halvor, ”og no har ho yngla og fått sju ungar, og dei er mykje større og sintare enn ho er sjølv”

”Då kjem vi aldri meir til deg !” skreik trollet borti skogen, og sidan den til har ikkje trolla ete julegraut hjå han Halvor på Dovre.

 

In 1955 I was in the process of learning to read, and the 16 pages of "Tuss og Troll" probably was a good helper in this process. Look at the price - 1,50 NOK. I expect you Americans also would want to have the exchange rate between US $ and Norwegian 'kroner' back to 1955 ??

The illustration above puts me into the mode of "Norwegian "Fairy tales". The Polarbear is mentioned in many of the tales, probably it vas quite 'exotic' compared to the brown bear, whom they probably looked upon, with respect, and feared as a predator in their heards of cows and sheeps.

A lot of the fairytales have their own local variations, where names of people and places anchors the tale to a local environment. The tale I picked for "todays text" is in the "Asbjørnsen & Moe" collection placed in Dovre in Gudbrandsdalen - but in home society of Åbjør in Valdres we have our own adaption of the tale, "Trond i Høgesyn"

-----------

The cat from Dovre

Once upon the time a man up in Finnmark captured a big polar bear. He planed to bring the bear as a gift to the King in Copenhagen. He started his travel southwards bound, and on Christmas eve he arrived at a farm in Dovre in Gudbrandsdalen. On this farm lived a family, and the farmer himself was called Halvor. – The stranger asked nicely if he could stay overnight at Halvors farm.

”Oh my God!” answered Halvor, ”tonight nobody will have the opportunity to stay in our house, every Christmas eve a bunch of Trolls arrives here, we even have to move out ourselves.

”I expect I might manage to be under your roof in spite of those Trolls,” said the stranger, ”my bear can sleep underneath the oven, and I can hide myself in the bedchamber”.

The stranger asked and asked, and at last he managed to convince the farmer, and he prepared to go into hiding. The farmer family left the house, but then they already had prepared for the Trolls – with a lot of food on the table, here were sourcream porridge, lutefisk and sausages, and a lot of other tasteful goods, like for any big celebration.

Suddenly the Trolls arrived. Some were huge, some were smaller, some with long tails and some tailless, some with extremly long noses, and they started eating and drinking, tasting all the food on the table,

Then one of the Troll children observed the Polarbear under the stove. He put a piece of sausage on a fork, fried it and put it to so close to the bears nose, so the bear got burned. ”Hey, kitten – do you like sausage ?” yelled the Trollchild. – Then the Polarbear got angry, rose, brumbled and chased all Trolls out of the house.

The next year before Christmas farmer Halvor was out in the forest, prepairing firewood for the holy X-mas days. The sound of the axe against hard pinewood bore wide in the forest. After a few cuts Halvor hears a deep voice shouting: ”Halvor, Halvor !!” ...... ”Yes”, answers Halvor.

”Do you still have the big cat in your farm ?”

”She still has her place under the oven”, shouts Halvor back, ”and now she has got seven kittens, all of them even bigger and more angry then the mother herself”

"Then we will never more pay Christmas eve-visits to your house”, shouts the Troll; and from that day the Trolls never more had their Christmas porridge at Halvors farm in Dovre.

[Poorly and freely translated by OHF]